Forfatteren Johan Bojer vokste opp på husmannsplassen Fætten i Reinsgrenda og hadde et nært forhold til godset på Rein. I boka «den siste viking» kaller han gården Lindegård. Her er lite utdrag fra hans erindringsbok «Læregutt»:

«Det kunne ikke begynne mer tomhendt enn det gjorde for legdegutten på plassen Fætten. Men det var ikke lenger unna til det lysende Rein, enn at han hadde både øyet og fantasien rettet mot dette trønderske storgodset. Det lå tolv leilendingsgarder under Hornemann på Rein, og under dem igjen bortimot halvhundre husmenn.

Rett som det var kom det en nabo innom og sa: «Eg skoill hit med Reinsbå.» Det betød: I morgen skal du til Rein på arbeid. Budet var en befaling til husmennene i grenda.

Åtte år gammel fikk også Johan arbeid på godset. Det var å plukke stein på åkrene som skulle sås til med gress. Det var en stor dag, forteller han, da han første gang kom dit med skei og kniv som en voksen og fikk ete i det store kjøkkenet sammen med de andre karene. Senere var han på Rein som gjeter, og til slutt steg han i gradene til å få kjøre hestevandringen under trøskinga.»