Johan Bojer vokste opp på husmannsplassen Fætten i Reinsgrenda. Det er kvinnene på Fætten som er flinkest til å lese og skrive, og de lærer dette videre til Johan allerede før han begynner på skolen åtte år gammel. Skolen holder til på «sengstueloftet» på storgården Fallin, som ligger lenger inn i bygda. Barna går tre dager i uka annen hver uke, og bare i vinterhalvåret.[i]

På skolen åpner det seg en helt ny verden for Bojer. Ikke bare i forhold til kunnskap, men også fordi han allerede fra første dag får annerkjennelse fordi han allerede behersker lese- og skrivekunsten.

Etter amtsskolen flytter Johan til Fallin, og bor og arbeider her sammen med de andre på gården. I tillegg til Gunhild og Andreas bor det også to andre ungdommer på Fallin: Elias, som er litt over tjue og Gunhilds søstersønn, og tolvåringen Dorthea, som er datteren til Andreas’ bror. Elias var blitt hentet til Fallin allerede som gutt fra Askjem på Stadsbygd for å bli Gunhild og Andreas’ arving, siden brukerparet ikke hadde egne barn. Selv om Elias er noe eldre enn Johan, har begge gått amtsskolen og har mye felles å prate om. Dorthea blir som en yngre søster. På Fallin diskuteres det politikk – Andreas er engasjert venstremann – de holder aviser og det er engasjerte samtaler rundt kjøkkenbordet. Et leserinnlegg om totalavholdssaken blir Johans første trykte bidrag, selv om han velger å underskrive anonymt.

Som attenåring har Johan ennå ikke noen klare tanker på hva han skal bli. Da faren skriver og sier at han får velge mellom å gå på lærerseminar eller befalsskolen, så skal han koste utdannelsen, velger Johan det siste. Han tar rekruttskolen på Steinkjersannan, og befalsskolen i Trondheim, hvor han blant annet går vakt på Kristiansten festning.

(Tekst: Audhild Brødreskift)