Ellen Lous Lange (1873-1932) var gift med forfatteren Johan Bojer. Hun studerer realfag ved universitetet i Oslo da hun treffer Johan Bojer i 1898. Slekten Lange kommer opprinnelig fra Holstein (ty.) Faren er oberstløytnant Halvard Lange gm. Thora Marie Lous. De har i tillegg til datteren to sønner: generalsekretær for den interparlamentariske union Christian Lange og major Karl Lous Lange. Christian Lange ble siden tildelt Nobels fredspris i 1921.

Bojer, som sliter med stadige anfall av bronkitt og lungebetennelser, blir på nytt anbefalt å reise til varmere og tørrere klima for å bli bedre. Han drar til Roma vinteren 1898–1899 uten at noe er avtalt mellom dem, annet enn at han ikke får skrive til henne under oppholdet. Bojer kommer tilbake våren 1899, og da de igjen treffes blir de raskt forlovet. Paret gifter seg i hennes hjemby Stavanger i november 1899. Deretter går bryllupsreisen til Italia, hvor de blir boende i to år.

Sommeren 1901 kommer paret tilbake til Norge. Svigerfaren har nå blitt oberst på Steinkjersannan. Etter å ha besøkt hennes familie på Steinkjer, går ferden videre til Rissa for å besøke Mor Randi og heimbygda. Turen er grundig skildret i «Svenn». Her er han igjen «Litj-Johan» Fætten, men han og Ellen blir gjort stas på, og det er tydelig at han blir møtt med en større respekt enn tidligere. I Svenn skriver han også om en tur han tar på den gamle kirkegården på Rein. Det er etter dette besøket i heimbygda han begynner på eventyrsamlingen Gamle historier, som er fortellinger Mor Randi har fortalt om i oppveksten. 

Da Johan Bojer gir Rein kirke som gave til Rissa, blir den ene av to kirkeklokker kalt opp etter kona Ellen. den andre blir kalt opp etter fostermor Randi Fætten.  (Tekst: Audhild Brødreskift)